Av Kristian W. Ølstad og Sindre Skarstad.

Starten på atomkappløpet.

''Jeg erklærer krig mot USA og hele deres rike.'' admiral Chuichi Nagumo.

Søndag, 7. desember 1941 - Japan bomber et totalt uvitende og uforberedt Pearl Harbor.
I løpet av sekunder er den meget velstående og ressurssterke marinebasen bombet sønder og sammen. Allerede da er det store atomkappløpet mellom USA og Sovjetunionen i gang og den respektløse og målrettede offensiven fra Japan er selve starten på en internasjonal krigføring.

Bak angrepet på Pearl Harbor ligger det en historie som alene gir forklaring på det hele.
Allerede på siste halvdel av 1800-tallet begynte Japan å drømme om de store områdene i Afrika som landet gjerne ville ta del i. Problemet var at Europa hadde kontrollert der allerede lenge før imperialismens tid. Derfor ville Europa meget sannsynlig dele det meste av kontinentet seg imellom.

Japan la derfor frem en enkel strategi med et tidsperspektiv på 60 år. De ville gradvis skaffe seg respekt i Vesten gjennom kontinuerlig bombing av Østen. De gikk med store styrker inn i nabolandene, deriblant Kina, Korea og Taiwan. Det hele endte med angrepet på Pearl Harbor. Angrepet skulle få store konsekvenser for Japan selv senere.

Bakgrunn

Atomkappløpet pågikk for alvor først under ''Den kalde krigen,'' på midten av 1960 - tallet, men begynnelsen på det hele starter i 1941, da USA og Sovjet startet forskning på kjernefysikk og egenskapene ved atomvåpen. Det hele ble et internasjonalt kappløp om å skaffe de beste forskerne, fysikerne og vitenskapsmenn for å konstruere den mest ødeleggende, fleksible og lettanvendlige atombomben i verden.

USA på sin side hadde en rekke fordeler: President Roosvelt hadde blitt president ved demokrati og hadde derfor hele det amerikanske folk i ryggen. Han var dessuten en meget god venn av Sir Winston Churchill og derfor sluttet det vestlige Europa seg til USA i kampen mot Sovjetunionen. Japan ble en tidlig fiende for USA og amerikanerne pekte seg raskt ut et offer i Japan for prøvespregning. USA var målrettet og offensive.

Sovjet slet mer. Stalin hadde lite tillit fra folket på grunn av sitt diktatur. Han hadde hele vesten imot seg selv. Til tross for dette nølte ikke Stalin, da han fikk vite at Japan ble utpekt som potensiell fiende av USA. Han visste at Japan hadde gode ressurser i bakhånd. Han utnyttet dette og startet samarbeid med Japan umiddelbart.

Fase 1: Konstruksjon av atombomber

Tidlig i kappløpet begynte kampen om de beste forskerne innen våpenteknologi, fysikk og kjemi. Ikke minst ble tidligere forskeres teorier utprøvd.
Teoriene måtte testes grundig og så snart man hadde en brukbar formel ble de utforsket og forbedret. Vi skal se på noen tidligere forskeres teorier som kan være i stand til å benyttes i atombomber.

Albert Einstein: I 1905 oppdaget Einstein formelen som forenklet fremgangsmåten for konstruksjonen av en atombombe betraktelig:
Teorien om ''Massenergiloven'' (E=mc2) gikk ut på at en liten forandring i masse kunne øke energimengden i et objekt betydelig.
I en atombombe betyr dette i praksis at en dobling i antall Hydrogenatomer i en atombombe ikke nødvendigvis dobler energimengden som frigjøres, men kanskje tusendobles. Ikke bare gjorde dette det enklere for atomvåpenutviklerne å beregne hvor stor sprengkraft atombomben kunne ha, men de slapp også å gjøre prøvespregninger for hver gang de lurte på hvor mye ødeleggelse en atombombe kunne forårsake.

Niels Bohr: Niels Bohr laget den verdenskjente ''Skallmodellen'' som viser atomets oppbygning. Dermed har forskere funnet atomets oppbygning og deretter også egenskaper. Egenskapene til et atom har betydning for en atombombes kapasitet.

Enrico Fermi: Den italienske fysikeren fremstilte radioaktive isotoper ved hjelp av Uran. Uranen ble bombardert med Nøytroner som reagerte slik at det utviklet seg radioaktivitet, men denne teorien virker bare i mindre atombomber.

Manhattanprosjektet

Manhattanprosjektet var et forskningsprosjekt som arbeidet for å utvikle de første kjernefysiske våpnene. Manhattan Engineering District (MED) bestod av USA, Storbritannia og Canada i ledelse av General Leslie Groves. Vitenskapelig leder var den amerikanske fysikeren Robert Oppenheimer. Prosjektet utviklet 4 kjernefysiske våpen under i perioden 1942-1946

1. 16. Juli 1945 blir det første kjernefysiske våpenet ”Trinity” testet i New Mexico. Denne bomben var basert på plutonium-2392.
2. 6. August 1945 ble ”Little Boy” sleppet over Hiroshima. Denne bomben brukte hovedsakelig Uran-235 til sprengingen.
3. 9.august 1945 ble bomben ”Fat Man” sluppet over Nagasaki, basert på plutonium-239
4. Våpen nr. 4 ble aldri tatt i bruk.

Fase 2: Atombombene.

USA var etterhvert milevis foran Sovjet i utviklingen av atomvåpen. De hadde flere forskningsbaser som forsket på hvert sitt spesialfelt innenfor atomvåpen.
Etter 4 år (I 1945) var de første resultatene klare til å bli en potensiell atombombe. Etter at USA i samarbeid med Storbritannia hadde fått orden med materialer, tegninger og kompetanse begynte produksjonen av ''Little Boy'' og ''Fat Man''. Det tok mange måneder å lage de to tvillingbombene, og vitenskapsteamet som jobbet på spreng støtte på mange problemer som gikk ut på:

- Atombombenes vekt.
- Sannsynligheten for at den faktisk sprenger.
- Og at bombene ikke detoneres før de skal.

Etter langt om lenge sto de to atombombene i all hemmelighet ferdig i Juli 1945.
Forøvrig var ''Little Boy'' fylt med 64 kg Uran, mens ''Fat Man'' inneholdt 8 kg Plutonium.
De to atombombene skulle stå for de mest kjente atombombeangrepene i historien.

Det er her Japan kommer inn i bilde. Etter angrepet på Pearl Harbor var Japan, som nevnt tidligere, utpekt som offer.

''Little Boy'' og ''Fat Man'' skulle detoneres over de to storbyene Nagasaki og Hiroshima. Hovedgrunnen for valg av byer som skulle bli bombet var elementær: Nagasaki var en industriby og dermed en fare for USA, siden USA hadde mistanke om at Sovjet produserte materialer til atomvåpen i byen.

Hiroshima på sin side var en havneby og et stort handelsområde. USA mistenkte at det var herfra Japan kom med våpenleveranser til Sovjet fra.

Trinity

Trinity bomben i toppen av tårnet

Trinity var den aller første prøvesprengingen av et kjernefysisk våpen og fant sted i New Mexico den 16. juli 1945. Prøvesprengingen var en del av Manhatten Prosjektet. Sprengingen ti trinity tilsvarer eksplosjonen til 20 kt med TNT og betraktes som starten på atomkappløpet.

Når bomben skulle sprenges ble den plasser på et 20 meter høyt tårn og 05:29:45 lokal tid sprengte den første prøvesprengingen til et kjernefysisk våpen. Soppskyen til bomben steg 16 000 meter opp i været og trykkbølgen kunne kjennes 160 kilometer unna. Bomben etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater.

Eksplosjonen til Trinity, 0,016 sekunder etter detonasjonen

Etter sprengingen lå det igjen et radioaktivt glass som senere ble kalt trintitt etter bomben trinity. Kratet ble senere fylt opp og området er i dag fredet. Ørkenområdet hvor bomben ble sprengt heter i dag ”Ground Zero” og har flere minnemerker etter starten på atomkappløpet.

Bombingen av Hiroshima (Fase 3: Bombing)

Den 6. august 1945 skjedde en hendelse i Japan som ble skrevet i historiebøkene. Det første kjernefysiske våpenet som ble brukt mot et folk, ble sluppet over Hiroshima.

Klokken 08.15 lokal tid ble bomben ”Little boy” sluppet av bombeflyet Enola Gay over den uante befolkningen i Hiroshima. Sprengkraften til bomben ble anslått til 15 kt med TNT. Bomben eksploderte 580 meter over bakken, og laget en ildkule på over en million grader celsius som på et sekund fikk en diameter på 280 meter. Overflatetemperaturen kom opp i 4 000 grader og skapte en sterk, varm trykkbølge som smeltet kjøretøy og bygninger og gjorde mennesker og dyr til støv.

Bomben førte til at 140 000 mennesker ble drept. Mange mennesker døde direkte av eksplosjonen, mange døde sekunder senere av trykkbølgene og hus som raste sammen, mens mange overlevende, døde senere av det radioaktive avfallet som førte til kreft. 70 000 døde umiddelbart og 70 000 av skadene de påførte seg. 69% av Hiroshimas bygninger ble jevnt med jorden og 6-7% ble skadet. Mange ufødte barn ble døde eller født med store misdannelser.

Hibakusha

Etter at bomben var ferdig eksplodert begynte mange overlevende opplevde smertefulle stunder etterpå. Strålingen tok livet av 60 000 mennesker inne året var omme. Mange ufødte barn ble født med store misdannelser. Brannsår fra bombingen som folk trodde var friske kunne plutselig hovne opp og bli til tykke, stygge arr. Fra rundt 1950 økte antallet tilfeller av blodkreft (leukemi) blant de som hadde blitt stråleskadet, og fra rundt 1955 økte antallet på flere andre typer kreft, som bryst-, lunge- og skjoldbukkjertelkreft. Alle de som ble påvirket av bomben heter på japansk ”hibakusha,” direkte oversatt betyr dette "folk som har overlevd eksplosjoner."

Hiroshima i dag

Byen ble bygget opp igjen og er i dag preget av moderne japansk arkitektur. Det er flere plasser til minne om ofrene:

Byen har eget museum som dokumenterer bombe
Utenfor muséet er det lagd en dam der en flamme brenner for fred på jorden.
Barnefredsmonumentet til minne om de døde barna
Minnedomen/atombombekuppelen: Var den bygningen som fortsatt stod oppreist og
som var nærmest der bomben ble sprengt etter
eksplosjonen.

Dikt

Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by.
En sommermorgen nittenfemogførti.
Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekte
Udi have og blant trær
Og gjorde allting slik de store gjorde.
De pyntet sine dukker
Og de vasket dukkeklær
Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet.

Og mange småbarn var det
Som stadig lå iseng
For dette var en tidlig morgentime
Mens solen strålte deilig
Og mens duggen lå på eng
Og blomster nettopp åpnet sine kroner.

Det var en vakker morgen
Udi Hiroshima by
En sommermorgen nittenfemogførti.
Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.

(Fugleelskerne, 1966)

Mer om bombingen av Hiroshima her.
Les også: Hiroshimapilot død.

Bombingen av Nagasaki:

Morgenen den 9.august 1945 ble ''Fat Man'' sluppet ned over Nagasaki By. Bomben ble sluppet fra flyet ''Bockscar''. I utgangspunktet hadde det amerikanske flyvåpene ikke planlagt å slippe bomben over Nagasaki. Bomben skulle egentlig slippes i byen Niigata, men grunnet mangelen på drivstoff endte det hele med å slippe bomben over Nagasaki. På forhånd var amerikanerne klar over at det kunne bli for lite drivstoff og Nagasaki ble dermed et ''reservemål''.

Det gikk 74 000 liv tapt i angrepet, til tross for at ''Fat Man'' hadde vesentlig mer kapasitet enn ''Little Boy''. Grunnen til dette var at bomben detonerte noen kilometer lenger borte og dermed bommet på byens sentrum.

Det er satt opp flere minnesmerker i Nagasaki og byen er naturlig nok gjenoppbygd.

Les også: Mannen som overlevde både Hiroshima og Nagasaki.
Og: Nagasakipilot død.

Atomkappløpets slutt.

Atomkappløpet pågikk like fullt under ''Den Kalde Krigen'', men Sovjet hadde aldri noen sjanse til å vinne over USA. Landet hadde problemer helt fra starten og fikk få land med seg på laget. Den viktigste grunnen for at vesten gikk på USA sin side var enkel.

- Vesten gikk på USA sin side på grunnlag av tillitt. USA hadde en fornuftig president og folk visste at både presidenten og landet nødig ville bruke atomvåpen i angrep, kun i forsvar hvis de var nødt. Dersom USA kom først i kappløpet ville de alltid vært klare til motangrep, hvis Sovjet noen gang fikk utviklet en potensiell atombombe og dermed startet atomkrig. Hvis Sovjet hadde kommet først ville sannsynligvis Sovjet startet en krig som følge av Stalins tørst på områder og nye rikdommer.

Det høres kanskje ut som om USA misbrukte makten i kappløpet ved å bombe Nagasaki og Hiroshima? Japan var gått på Sovjets side, angrepet Pearl Harbor og gått verbalt i strupen på USA. USA måtte understreke at de var i stand til å bombe store områder, at de ikke ønsket atomkrig og ikke minst at de var kommet desidert lengst i kappløpet som de senere vant med god margin.

Kjernefysiske våpen

Et kjernefysisk våpen er et våpen som får sine ødeleggende krefter fra kjernefysiske reaksjoner. Et enkelt kjernevåpen kan ha krefter til å sprenge en hel by, noe som ble vist på de japanske byene Nagasaki og Hiroshima. Hvordan virker egentlig et kjernefysisk våpen? Det finnes to hovedtyper kjernefysiske våpen:

Fisjonsvåpen

Navnet fisjonsvåpen kommer fra det engelske ordet ”fission” som betyr spalting. Spalting er akkurat det som skjer i et fisjonsvåpen. Det er tunge atomkjerner som uran og plutonium som blir spaltet til mindre enheter når de trekker til seg nøytroner. Under denne reaksjonen produseres flere nøytroner som igjen kan skape nye reaksjoner med andre uran- eller plutoniumkjerner.

Fusjonsvåpen

Navnet fusjonsvåpen kommer av det engelske ordet ”fusion” som betyr sammensmelting. I et fusjonsvåpen smeltes hydrogenatomer sammen og skaper energi. Derfor kan denne typen våpen også kalles for hydrogen bomber eller H-bomber. Det var USA som hadde den første prøvesprengingen med fusjonvåpen. Bomben som ble kalt ”Ivy Mike” ble prøvesprengt på en øy i Stillehavet 31. oktober 1952.

Effekten av bombe.bmp

Se: Størrelsesforskjell på atombomber
Les også: Våpenutvikling under krigen.

Atombomber i dag.

Det drives utvikling av atombomber også i dag. Forskningen har kommet lenger noe som globalt sett ikke er noe godt tegn.
Mange land har avanserte atomvåpenprogram, deriblant Nord-Korea og Iran.

Disse to landene har fått sterk kritikk for sin åpenhet om utviklingen og for sine stadige trusler mot USA og vesten generelt. President i Iran, Mahmoud Ahmadinejad, sier at Iran ikke ønsker å bruke våpenene, bare i tilfelle forsvar. Likevel er mange skeptiske og mange land boikotter Iran og Nord-Korea som følge av dette.

Følgende land har et avansert atomvåpenprogram:
Nord-Korea
Irak
Iran
Kina
USA
Japan
Russland
Pakistan
India
Storbritannia
Frankrike
Israel

IAEA (Det internasjonale atomenergibyrå)

''Det internasjonale atomenergibyrået'' er en del av FN og ble stiftet 29. juli 1957. Organisasjonen jobber med overvåkning av verdens atomenergiutvikling.
Målet deres er å hindre bruk av atomvåpen til militære formål, samt å kontrollere at alle land med atom- og kjernefysiske våpen
overholder alle restriksjoner, lover og regler for utvikling og bruk av våpen.

IAEA har 139 medlemsland og har hovedkontor i Wien, Østerrike. Organisasjonen har 2200 ansatte i tillegg til generalsekretær
Mohammed El Baradei. I 2005 fikk han og IAEA Nobels Fredspris. Det ble konkludert med at IAEA sannsynligvis har hindret mange land i å starte atomvåpenproduksjon, i tillegg til at bruken av atomvåpen har gått kraftig ned siden organisasjonen ble opprettet.

Under er IAEAs flagg:

Kilder